Advokat Espen Seeberg setter klienten på sidelinjen

Fortsettelse saksforberedelser.

De interne drøftelsene i advokatfirma Brækhus Dege 8. juni 2009 avstedkom punkt 2 i advokatfullmektig Marcus C. Lindstrøms prosesskriv til Oslo Tingrett av samme dato, med kopi til min prosessfullmektig, advokat Espen Seeberg. Se prosesskrivet under her. Dette bruker fullmektigen 0,25 timer på.

1: «Undertegnede har ikke anledning til å møte i berammet hovedforhandling den 24. august, men har anledning til å møte fra 17. til 21. august. Undertegnede har kontaktet advokat Seeberg og bedt ham ta stilling til tidspunkt.»

2.: «Det er registrert at retten har oppnevnt advokat Espen Seeberg som prosessfullmektig for saksøkte. Hjemmel for oppnevnelse er ikke angitt i rettens brev. Saksøkte er usikker på om retten har foretatt en tradisjonell oppnevnelse på statens regning, eller om oppnevnelsen i realiteten er en henvisning til ordningen om fri rettshjelp. Saksøker ber derfor om rettens tilbakemelding om hvorvidt oppnevnelsen skjer på statens regning og i så fall hvilken hjemmel som er lagt til grunn, da dette ikke fremgår.»

Advokatfullmektig Lindstrøm er tydeligvis ikke helt stø i terminologien enda, og skriver i farten feil at tingretten har oppnevnt Seeberg som prosessfullmektig for saksøkte….

IMG_20150130_0003

Unge, uerfarne advokatfullmektig Lindstrøm har så mye rot i sakene sine at han sender det samme prosesskrivet to ganger til advokat Seeberg…..Både 08.06.09 og 09.06.09.

IMG_20150130_0001IMG_20150130_0002

9. juni 2009 fører advokat Seeberg  opp  to timer til advokathonorar
kr. 1.740, for noe han i sin timeliste beskriver som «Saksoppfølgelse- avgiftsplikt div oppf.»  Se timelisten under her.

Uten at Seeberg oppgir spesifikt – på noen som helst måte – hva disse to timene advokatarbeide gjelder. Telefonsamtalen fra motparts advokatfullmektig Lindstrøm dagen før, altså 8. juni er heller ikke oppgitt spesifikt i Seebergs kryptiske timeliste, og heller ikke formidlet til klienten, meg….

IMG_20150125_0002

Min prosessfullmektig, advokat Espen Seeberg har regelrett satt meg som saksøker og klient på sidelinjen.

16. juni 2009 ringer jeg advokat Seeberg –  fordi jeg har ikke snakket med ham siden 25.mai.

– Når er hovedforhandlingen? spør jeg.

– 19. august.

– Nei. Det er ikke sant! roper jeg ut.

– Jo.

– Men kjære vene, dette går ikke!

– Neivel. Da får vi skrive til dem og si at det ikke passer. Det han sa var at når man går til sak sånn så…. forklarer Seeberg
(Hvem sa? Er det dommeren Seeberg viser til? Min tilføyelse)

– Men jeg ringte inn til Oslo tingrett på forhånd og spurte om råd før jeg tok ut stevning. For å høre hvordan jeg skulle forholde meg. Jeg sa at saken måtte utsettes. Både Ina Strømstad og tingrettsdommer Monstad som hjalp meg å skrive stevningen, rådet meg til å få saken opp, og ta det der fra, forklarer jeg frustrert.

– Nettopp.

– Det var årsaken til at jeg tok ut stevningen da. Nei, dette går ikke! Dette blir helt forfærdelig galt. Da blir jeg nødt til å være min egen advokat, altså. Dette blir helt feil! sier jeg bestemt.

– Jeg har ikke fått svar når det gjelder den rettshjelpen, forklarer Seeberg. Han sendte brev til forsikringsselskapet 28.mai…..Han skal ha snakket med forsikringsselskapet på telefon før den tid.

https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/01/12/advokat-seebergs-klonete-skriv-til-van-ameyde/

– Er ikke det veldig rart? spør jeg.

– Det kommer ganske snart vil jeg tro. Men det som man bør gjøre er å….Når man får vedtak om det, at man da begjærer oppnevnt en medisinsk sakkyndig. Og hvis de beregner det så får vi likevel dekket mesteparten av kostnaden via den rettshjelpen, svarer Seeberg.

– Men kjære vene, det er ingen vits for meg å gå opp med denne saken 19.august! bekrefter jeg frustert.

– Nei, det går nok ikke, konkluderer Seeberg.

– Det er ingen vits for meg i det hele tatt! gjentar jeg.

– Nei. Men….Det som vi må gjøre er å få saken….Når jeg får svar på den rettshjelpen så skriver jeg et prosesskriv og sier at vi må innhente en sakkyndigerklæring og at det derfor kommer til å ta lengre tid, foreslår Seeberg.

– Ja.

– Så får de ta stilling til det da, tilføyer han.

– Men hva er årsaken til at han dommeren nå plutselig har ombestemt seg? Han har da vært veldig, veldig – tilsynelatende – positivt innstilt på å gi en utsettelse, undrer jeg.

– Nei, det vet jeg ikke. Jeg har ikke snakket med ham før så….Det vet jeg ikke. Det skyldes at det er en seksmåneders frist, forklarer Seeberg. (Merkelig at tingrettsdommer Sæveraas da forsinket saken med flere måneder, fra 24.02 da stevningen ble innlevert ventet Sæveraas i tre måneder, helt til 12.mai før han fikk fortgang i saken ved å innkalle til hasteplanmøtet 14. mai, rett etter at saksøkte skadevolders fastlege hadde konstatert at saksøkte NN har både herpes 1 og 2…..)

– Ja jeg forstår det. Men jeg ringte dit og spurte hvordan jeg skulle forholde meg. Da fikk jeg beskjed om at det var bedre at jeg tok ut stevning innen fristen, og så fikk man ta utsettelsen der fra. Det er nettopp det han dommeren har gjort. Han anbefalte en utsettelse på seks måneder, og der påfølgende to års utsettelse….i telefonsamtale med meg 15. mai. Nå har den andre parten vært inne i bildet på en eller annen måte, sier jeg.

(Advokat Seeberg har unnlatt å sende meg kopi av tingrettens avgjørelser av
4. juni 2009, heller ikke har jeg mottatt kopi av Lindstrøms prosesskriv av
8. juni 2009….)

– Hm. Nei men….Det er ikke så mye å….stotrer Seeberg.

– Kan jeg ringe til dommeren? spør jeg.

– Ja. Men du må ha litt mer….Det som lønner seg er at hvis vi da….Hvis vi bare får på plass den rettshjelpen, for da kan man skrive prosesskriv hvor man sier at vi nå må innhente en sakkyndigerklæring. Og så at du foreslår en lege. Da kan man ringe en lege på forhånd og spørre om de er villige til å påta seg dette, og hvor lang tid det vil ta, forklarer Seeberg.

– Nettopp.

– Så sender man et prosesskriv med beskjed og ber om å få utsettelse inntil sakkyndigeerklæringen foreligger, foreslår Seeberg.

– Javel. Kan ikke forstå annet en at den aller beste sakkyndige må da være han legen som ga meg diagnosen ME? spør jeg.

– Hvilken type lege er han da? spør Seeberg.

– Han er spesialist i infeksjonsmedisin.

– Ja det høres fornuftig ut.

– Dette var fryktelig skuffende altså, konkluderer jeg.

– Men det har ikke noe å si. Det skyldes bare at de må følge formalia og sånt, forklarer Seeberg.
(‘Har ikke noe å si’….? Er advokaten ute på viddene?)

– Javel.

– Har ikke kunnet komme med forslag til lege, fordi du har ikke fått den rettshjelpen og sånn….forklarer Seeberg.

– Ja, det er sannsynligvis presset på fra motpart skadevolder NN, konkluderer jeg.

– Dommeren han bare henviser til seksmånedersfristen, og sier at vi forholder oss til den hvis det ikke kommer noe annet, tilføyer Seeberg.

– Javel, takk skal du ha. Kan jeg gjøre noe for å purre på saken overfor forsikringsselskapet mitt? Kan jeg kontakte det? Ringe dit i morgen kanskje? spør jeg.

– Det kan du gjøre. Så vidt jeg forstår er det et lite selskap. Antar at Van Ameyde er ansvarlige for det, forteller Seeberg.

– Ble anbefalt det nye forsikringsselskapet da jeg skiftet bil i fjor. Skal se om jeg får gjort noe med det i morgen, tilføyer jeg.

– Jeg reiser bort nå og er tilbake på fredag, sier Seeberg.

– Jeg kan legge igjen beskjed. Så du hadde epostadresse, kan kanskje skrive der? spør jeg.

– Ja.

– Gurimalla, nå ble jeg sjokkert. 19. august?! Hjelp! utbryter jeg fortvilet.

– Du trenger ikke bli sjokkert. De holder seg til frister, som sagt. De skal sette en tidsfrist på dette, fordi man må ha saken avgjort innen rimelig tid. Kanskje lurt å få avklart med legen om han kan se på dette i løpet av kort tid, foreslår advokat Seeberg optimistisk.

– Har vært i kontakt med ham. Antar at han kjenner til rettsprosesser. Jeg vet ikke hvor mye han har gått inn i saken min, men han har bekreftet at det er å anta – eller at man ikke kan se bort fra at det er herpesinfeksjonen som er årsaken til mine helseproblemer. Om han kan komme videre med det uten at jeg har vært til undersøkelse hos han laboratoriespesialisten, er jeg usikker på. Jeg vet at legen min kjenner til de nye laboratorietestene, sier jeg.

– Hm….

– Jeg kontakter forsikringsselskapet i morgen. Vi bare må nødt til å få utsatt det tidspunktet! Forstår at saksøkte NN ønsker saken fortest mulig ut av verden. Men 19. august! Da har alt dette vært forgjeves altså, konkluderer jeg.

– La oss si at vi får legen din til å ta den. Så sier han at han kan ha den ferdig innen for eksempel første oktober eller noe sånt. Da får vi den utsatt til sakkyndigeerklæringen foreligger ut på høsten. Det tror jeg vi får nokså automatisk, konkluderer Seeberg.

– Dommeren foreslo en seksmånders stansing, pluss to år i tillegg i telefonsamtalen 15. mai med meg. Da skulle det i løpet av de to årene være opp til skadevolder NN eller meg eventuelt å gjenoppta saken. Men så nektet skadevolder. Han ville ikke ha en slik utsettelse.
(Desto lengre tid det går, jo større er muligheten for medisinske gjennombrudd innen ME-forskningen, som bekrefter at NN er skyldig, min tilføyelse.)

– Da har dommeren altså avgjort å ta parti med saksøkte. Altså mer hensyn til skadevoldsmillionæren enn til meg som syk og overgrepsutsatt, sier jeg.
(På dette tidspunktet vet ikke jeg at ‘alle andre’ vet at skadevolder NN har testet positivt på både herpes 1 og 2. Klart det haster med å sabotere meg raskest mulig da!)

– Ja, men dommeren forholder seg bare til fristen sine, så han gjør bare det han må gjøre. Så lenge det ikke er kommet inn andre forslag fra oss, må han sette en frist. Det er for å sette fres på oss. Sånn er det rettssystemet fungerer, forklarer Seeberg.

– Du ser at i det siste prosesskrivet fra motparten så overlater motpart til dommeren å avgjøre hvorvidt saken skal stanses i seks måneder. Altså, hvorfor gjør motparten det? Hva er det som ligger gjemt i en sånn gest? spør jeg og viser til Lindstrøms prosesskriv av 20.mai. Det er det siste prosesskrivet som jeg har fått tilsendt….

Advokat Seeberg har satt meg, klienten, på sidelinjen:

1. Seeberg har unnlatt å orientere meg om samtalen han hadde med motpartens prosessfullmektig 8. juni

2. Seeberg har unnlatt å sende meg kopi av tingrettens avgjørelser av 4. juni 2009.

3. Seeberg har unnlatt å sende meg kopi av motpartens prosesskriv av
8. juni 2009.

4. Seeberg har heller ikke orientert meg om at han har snakket med tingrettsdommer Njaal Sæveraas, slik det fremgår i begynnelsen av samtalen min med Seeberg, se over.

Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2 tilsier at advokaten skal holde klienten underrettet om sakens gang og ivareta klientens interesse ‘raskt, samvittighetsfullt og påpasselig.»  Her svikter advokat Seeberg!

Selv om Seeberg i begynnelsen av samtalen vil tilskrive ‘dem’ om at dato må endres, unnlater  Seeberg likevel å gjøre det….Heller ikke har Seeberg forhåndsorientert meg. 

Løpet kjøres nå mellom min advokat Seeberg og skadevolders advokatfullmektig Lindstrøm og ‘ansvarlig advokat’ Øystein A. Sverre…. 

Fortsettelse følger.

Lydfil

Advertisements

5 thoughts on “Advokat Espen Seeberg setter klienten på sidelinjen

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s