Anker til lagmannsretten – henvist til advokat Anne Grøndahl/Stabell

24.november 2009 Forsikringsselskapet Van Ameyde svarer i e-post «Hei, Vi kan betale ankebeløpet, fordi du er selvprosederende, og vi ikke får utgifter til advokat i denne fasen. Dette forutsetter at vi ikke får advokatkostander for den første rettsrunden. Deretter refunderer vi advokatutgifter, samt sakkyndig, men du må då da betale din egenandel på kr 6000,- samt 20 % av salæret. Christian Bettmo Van Ameyde Norway AS»




IMG_20150315_0004

 27.november 2009: Klokken 8.30, dagen for ankefrist, møter jeg opp i ekspedisjonen ved Oslo tinghus.

En ansatt der ringer rundt på ‘huset’ for å finne en dommer som kan hjelpe meg med å skrive ferdig anken, som jeg skrev for hånd – på kjøkkenbenken -kvelden i forveien. 


Tingrettsdommer Maiken Reehorst kan hjelpe deg. Bare vent der litt du, sier damen, og henviser til stolene i lokalet.
 Etter en stund kommer tingrettsdommer Maiken Reehorst. Vi hilser på hverandre. 

– Jeg kan hjelpe deg, men jeg vil ikke være sekretæren din, sier Reehorst bryskt.


– Neida. (jøss, tenker jeg i mitt stille sinn, overrasket over den bryske tonen.)

– Jeg har skrevet ferdig anken, men behøver en sakkyndig til å se om det er riktig gjort, forklarer jeg.

– Du kan følge meg, sier Reehorst, og går foran til kontoret hennes i Oslo tinghus. Reehorst arbeider raskt, og tilføyer en profesjonell tekst til min håndskrevne anke.

Reehorst mener jeg likevel skulle ha en advokat som kan representere meg i lagmannsretten.

– Har snakket med en drøss advokater innen personskade, men ingen har kapasitet nå før jul, forklarer jeg.

Plutselig griper Reehorst resolutt telefonen, og slår et nummer.  – Dette er tingrettsdommer Maiken Reehorst, er Elisabeth inne?  – Neivel. Be henne kontakte meg er du snill. Takk skal du ha.

– Ta kontakt med advokat Elisabeth Grøndahl hos Stabell, hun arbeider også med pasientskadesaker, sier Reehorst, mens hun noterer advokat Grøndahls navn og telefonnummer på en lapp.

På dette tidspunktet er jeg ikke er klar over at advokat Anne Elisabeth Grøndahl og Reehorst tidligere var kolleger i advokatfirmaet Hestnes og Dramer.

Jeg takker og bukker og synes tingrettsdommer Reehorst er storveis grei som vil meg så vel at hun ringer en advokatvenninne for meg….

– Har du penger til å betale ankegebyret da? vil Reehorst vite, og ser på meg.

– Jada. Har fått innvilget rettshjelpsforsikring, så den er grei, takk og pris, forklarer jeg.

– Kom, da følger jeg deg til resepsjonen slik at du kan betale ankegebyret, sier Reehorst, for å forsikre seg om at jeg er i stand til å betale 23 000 kroner.

På veien dit passerer vi en dør med navnet ‘Njaal Sæveraas’ på, som ligger ved siden av kontoret til Reehorst. Jeg peker på døren idet vi passerer den, og utbryter: 


– Det er jo dommeren i saken min!


– Han vet ikke at du er her, forsikrer tingrettsdommer Reehorst. 

I ekspedisjonen får vi forklart at der kan jeg ikke betale ankegebyret likevel.

– Du må vente med betalingen til du mottar faktura, forklarer damen. Det skulle da tingrettsdommer Reehorst ha visst?

– Hvor lang tid tar det til at jeg får faktura da? spør jeg.

– Faktura blir sendt deg i posten innen en uke, svarer damen i ekspedisjonen.

– Tusen takk, sier jeg, og tar farvel både med tingrettsdommer Reehorst og damen bak skranken etter at anken min er stemplet og mottatt der. «Det vises til dom fra Oslo tingrett av 26. oktober der retten finner at det er sannsynlighetsovervekt for at saksøkte NN hadde herpes genitalis da han i april 1988 hadde første samleiet med meg. NN er identisk med smittebærer angitt som ‘jordomseiler’ i min journal av 20. april 1988 fra førstegangstutbruddet av herpes genitalis, diagnostisert av dr. Peer Høvik. Jf bekreftelse fra professor dr. Harald Moi ved undersøkelse av 31. oktober. (….) I frykt for å miste meg tok NN sjansen, og presset seg til samleie med meg, selv om han visste at han hadde røde prikker på penis, dvs overførbart herpesutbrudd. Da jeg 20. april rasende konfronterte NN med resultatet fra gynekolog dr. Peer Høviks undersøkelser, og dr. Høviks uttalelse om at jeg var «full av herpessår» bekreftet NN at jo, han hadde hatt røde prikker på penis, da han hadde hatt samleie med meg. På det tidspunktet var NN med sine 43 år å anse som en godt voksen mann. Det er mest sannsynlig at han da var klar over at han hadde en kjønnssykdom og at den kunne være overførbar. Alene kunnskapen om at kjønnssykdommen, dvs de røde prikkene kunne være overførbare er nok til at han skulle ha tatt sine forhåndsregler for å beskytte meg, og han skulle sagt fra til meg. Det er mest sannsynlig at han presset seg til samleie med meg for at jeg ikke skulle oppdage herpessårene han hadde, som han senere forklarte som ‘røde prikker’. NNs genitalherpes var den gang mest sannsynlig av eldre årgang, fordi førstegangsutbrudd er så smertefulle at samleie ikke lar seg gjennomføre. Det er mest sannsynlig at  NN i april 1988 visste at han kunne være smittebærer av kjønnssykdommen herpes genitalis. NNs mange norske og utenlandske advokatvenner sannsynliggjør at han i en alder av 43 år forlengst og på forhånd hadde fått juridisk veiledning i hvordan han best skulle forholde seg om han smittet noen med herpes genitalis/kjønnssykdom. Jeg valgte å gjøre ‘det beste’ ut av situasjonen og tenkte det var Guds vilje eller ‘Skjebnen’ som via herpessmitten fra NN ville at vi to skulle være sammen. Da vi (….) et år senere var fire av NNs norske advokatvenner blant gjestene. En av disse ringte en uke før bryllupet og ba pent om også å bli invitert. Da dr. Høvik ba meg si til smittebærer ‘jordomseileren’ at han måtte oppsøke lege for å få behandlet genitalherpesen, som han hadde smittet meg med, stolte jeg på at NN gjorde det. NN ga meg inntrykk av at han fikk legebehandling for sin herpeslidelse. Jeg opplevde det som en dyp skuffelse at NN presset seg til samleie med meg. Opplevelsen ble imidlertid fortrengt av en enda større skuffelse, sjokket det var å få bekreftet at NN samtidig hadde skadet og tilskitnet meg med kjønnssykdommen herpes genitalis! Og at han respektløst hadde tatt sjansen på samleie med meg til tross for at han på det tidspunktet mest sannsynlig visste at han hadde herpesutbrudd, dvs røde prikker på penis. I svar fra advokat Seyersted av 24. januar 2007 bekreftes at NN har hatt røde prikker på penis, dvs herpesutbrudd. Legeattest fra dr. Mæhlumshagen av 6. mai 2009 bekrefter at NN har hatt både Herpes genitalis (HSV2) og munnherpes (HSV1). Bekreftelse vedlegges fra dr. Høvik om at herpesutbrudd begynner med røde prikker.»


 – Jeg tror deg. Han tok sjansen, og presset seg til sex, mener høyesterettsadvokat Steinar Winther-Christensen i et møte. Winther-Christensen avslører planer om å gå over i pensjonistenes rekker, derfor anbefaler han de andre advokatene ved kontoret. Men de har heller ikke kapasitet, viser det seg…. Nå også med advokat Espen Seeberg…. Høsten 2009 er advokat Winther-Christensen seminararrangør for 25o advokater innen personskade. Er min
‘spesielle’ sak diskutert i korridorene?

IMG_20150320_0001

Svar av  24.01.2007 fra saksøkt skadevolderIMG_20150315_0005

IMG_20150315_0006

Fortsettelse følger.

Lydfil.

Advertisements

2 thoughts on “Anker til lagmannsretten – henvist til advokat Anne Grøndahl/Stabell

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s