Gjengjeldelse etter varsling -hevn fra sosialsjef Elisabeth Lohne i Vestre Aker

Fagfolk må tåle offentlig kritikk jf advokat John Christian Elden https://livserinehelgesen.wordpress.com/2014/12/02/fagfolk-ma-tale-kritikk/
T
akk advokat Elden! 

Mars 2004 – møte i Vestre Aker
– Jeg oppfatter at du klager på avslaget til videre husleie? sier sosialsjef Elisabeth Lohne og ser på meg. Rundt bordet ved sosialkontoret Røa/Vestre Aker sitter sosialsjef Elisabeth Lohne, saksbehandler Sølvi Svoren, min medhjelper og meg. Etter mange års oppbevaring på sosialhjelp, hadde jeg erfart at man aldri skal gå alene i møte med sosialetaten, som ofte møter svakeste part, klienten, med to saksbehandlere. Derfor hadde jeg med en medhjelper.

 – Ja selvfølgelig. Må jo ha tak over hodet, svarer jeg.

– Da noterer jeg ditt klagemål, så får vi vurdere…om vi skal omgjøre vedtaket. Jeg får ta det opp på neste vedtaksmøtet…. Vi må bruke loven, og den sier klart at vi skal jobbe for å få deg selvhjulpen, ikke sant? Bolig skal være av nøktern standard, tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning. Da tenker vi at loven ikke mener at en flerromsleilighet er nøktern standard. Så da har vi hengt oss på det, som vurderingsgrunnlag for avslaget. Jeg tror kanskje du tror at vi vil deg vondt, men det er ikke det…. Vi må bare lese det som står i loven, og så fatter vi vedtak, forklarer Lohne.

(Lovens hensikt om ‘hjelp til selvhjelp’ er for lengst overskredet, fordi jeg har blitt «oppbevart» på sosialhjelpens eksistensminimum av et livsopphold mye lengre enn sosialtjenestelovens hensikt om at sosialhjelp skal være kort og midlertidig. Siden attføring med diagnosen «Slitenhet» A04 (tilsvarer  G93.3 ME/myalgisk encefalopati) ble innvilget i 2002/2001 er sosialhjelpen nå såkalt supplerende….Det betyr at jeg bare får utdelt livsopphold tilsvarende sosialhjelpens eksistensminimum (ca. + kr 3000 i mnd ) som befinner seg flere tusen kroner lavere enn anbefalt SIFO-norm (= Institutt for samfunnsforskning), mens sosialkontoret betaler husleien direkte til utleier fra attføringspengene mine.)

– Nå har jeg vært uten bolig en hel uke! Utleier var på jobb hele dagen, derfor signerte jeg leiekontrakten fredags kveld, da han var ferdig på jobben. Sosialkontoret var da stengt, ingen var tilgjengelig, og leiligheten har akkurat samme husleie, som det sosialkontoret allerede har betalt for meg i flere år nå, forklarer jeg fortvilet.
Myndiggjøring» innebærer vanligvis at klienten får hjelp til å ta i bruk egne resurser, for å oppleve mestring, med innflytelse og styring over eget liv. Sosialsjef Elisabeth Lohne umyndiggjør her meg som klient, som hevn fordi jeg avslørte i innlegg i avisene at min saksbehandler Ane Haugen hadde tvangsutkastet meg, for så å kjøpe leiligheten jeg hadde bodd i).

– Så du mener prisnivået er akseptabelt? spør Lohne.

– Ja. Du ba meg se etter bolig i Bærum. Men jeg er osloborger. Har ingen tilknytning til Bærum. Helt feil å plassere meg, enslig og ubemidlet, langt ute i huttiheita, hvor jeg ikke har noen som helst tilknytning, forklarer jeg irritert.

– Jeg oppfatter nå at du mener at det å bo utenfor Oslo ikke er akseptabelt for deg? Er det noe du klager på? spør sosialsjef Elisabeth Lohne, som tidligere var ansatt ved sosialombudet i Oslo, der hennes kolleger fremdeles styrer slik at det er umulig for sosialklienter i Røa/Vestre Aker å klage dit.

– Ja, ber om å bli respektert for den osloborgeren jeg er, svarer jeg matt.

– Det sier sosialtjenesteloven ingenting om…. Du kan ikke nekte på grunn av det, hevder sosialsjef Lohne kverulerende.

(Sosialtjenesteloven § 1-1. Lovens formål:
a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre).

– Da dere sist stoppet sosialhjelpen, ble jeg kastet ut av namsmannen. Rett etterpå kjøpte en av mine saksbehandlere, Ane Haugen Stabell den leiligheten jeg da hadde bodd i…forklarer jeg. 

– Hun har kjøpt den, ja. Men jeg kan jo ikke…Når den annonseres…forhindre at…..
Altså…..stotrer sosialsjef Lohne og trekker pusten før hun fortsetter:

– Ser jo at du skriver om dette i avisene….Mine ansatte kjøper bolig for egne penger, hvor de vil. Jeg ante ikke at det var din bolig, og heller ikke at saksbehandler Ane Stabell hadde kjøpt den. Vi har jo ingen intensjoner om å gjøre deg noe vondt…. Tvert imot mener vi at vi innvilger deg ganske mye, vi!

I stedet for å hjelpe, bruker sosialsjef Elisabeth Lohne hersketeknikk, i forsøk på å overføre skyld til meg som klient ved å hevde: «vi innvilger deg ganske mye, vi»…. Som om de ansatte ved sosialkontoret Vestre Aker betalte sosialhjelpen fra sin egen lommebok.
Er ansatte ved sosialkontoret Røa/Vestre Aker bevisstløse i arbeidet sitt, siden de ikke aner hvor klienten bor når de bevilger husleien?
Pussig, siden flere ansatte ved sosialkontoret var naboene mine, og bodde rett rundt hjørnet av den leiligheten jeg ble tvangskastet ut fra som saksbehandler Stabell kjøpte.
Dessuten var saksbehandler Ane Stabell direkte inne i saken også vedrørende flyttetransporten. Merkelig da at hun «ikke visste»…?
Forstår godt at det må være fristende «å hjelpe» en utleier å bli kvitt en leietaker, fordi utleieren skal selge, slik at utleier skal kunne betale sin nye villa i sørlandsbyen, samtidig som saksbehandler Stabell som takk for hjelpen får noen hundre tusen i rabatt på leilighetskjøpet.

Først avla saksbehandler Sølvi Svoren meg et uoppfordret såkalt ‘hjemmebesøk‘. Hyggelig, tenkte jeg… Det jeg ikke visste da, var at Sølvi Svoren kom for å besiktiget leiligheten på vegne av sin kollega Ane Haugen Stabell, som da vurderte å kjøpe den. Dette er første og eneste gang jeg noensinne har fått ‘hjemmebesøk’ fra sosialkontoret…
Leiekontrakten jeg hadde til den leiligheten som min saksbehandler Ane Haugen Stabell kjøpte, den var ulovlig, på bare to år. Altså et år mindre enn det norsk lov tilsier.
(I 2007  innførte Oslo kommune nye etiske regler for ansatte for å sikre publikum innsyn i den offentlige saksbehandlingen, og et skjerpet forbud mot å motta gaver….)

– Du sier at dere ikke vil meg noe vondt…. Har du noensinne vært uten tak over hodet, eller vært uten penger? Vet du hvilken frykt og fortvilelse du skaper ved å nekte meg husleie? spør jeg.

– Nå er det ikke meg vi snakker om, svarer sosialsjef Elisabeth Lohne kaldt og arrogant avvisende.

– Jo, nå snakker vi om dine forutsetninger som sosialsjef og representant for Oslo kommune, svarer jeg bestemt.

– Uinteressant hva jeg har vært. Det har ikke noe med saken å gjøre, fortsetter sosialsjef Elisabeth Lohne arrogant.

– Men du har enda ikke hørt på meg! Har forklart deg mange, mange ganger inntil legeerklæringen kom nå at jeg ikke kan bo i urolig og belastet miljø, forklarer jeg, og tenker på leiligheten sosialsjefen Lohne nylig forsøkte presse meg inn i – i bydelens mest belastede boligområde: Hovseter.

Min medhjelper bryter etterhvert inn i samtalen:
– Kan dere vennligst være litt fleksible nå, og innvilge husleien? Dere ser hvor vanskelig dette er for klienten.

Sosialsjef Lohne snur på hodet, og svarer henvendt til min medhjelper :
– Vet ikke hvor mye du kjenner saken, og hvor mye vi skal gå inn på dette. Men vi kjenner klienten ganske godt, vi! Nå vil vi høre hva klienten sier, så vil vi fatte vedtak etterpå. Vi oppfatter ikke en flerromsleilighet på vestkanten som nøktern….

Hvis sosialsjef Lohne kjenner klienten «ganske godt» hvordan har det seg da at hun og saksbehandler Ane Stabell og Sølvi Svoren hevdet de «ikke visste» at jeg hadde bodd i den leiligheten saksbehandler Stabell kjøpte? Til tross for at sosialsjef Lohne i mange år hadde signert for min husleie for akkurat den leiligheten på akkurat den adressen?

– Hva med penger til husleien? Vil dere at jeg skal bli kastet ut igjen, siden dere nå har avslått å bevilge meg husleie? spør jeg utmattet og frustrert.

– Det er jo det du nå vil klage på, så da må vi høre på ditt klagemål, og så må vi vurdere hva vi skal gjøre. Det er ganske vanskelig å gå for dette. Hvis du nå sier at du ikke har noe imot å flytte enda en gang til, så …så…
sier sosialsjef Elisabeth Lohne og påfører meg som ME-syk langtidsklient enda større belastning ved å legge opp til enda en flytting.

– Totalt har jeg flyttet inn og ut fire ganger det siste året. Makter ikke mer! forklarer jeg utmattet.

– Nei, det skjønner jeg…. Men du sier du ikke kan bo utenfor Oslo. Det sier ikke loven om sosiale tjenester, fortsetter sosialsjef Elisabeth Lohne kverulerende i stedet for å hjelpe meg..

– Du forverrer min livssituasjon! Akkurat da jeg mottok flyttelasset, ringte først saksbehandler Sølvi Svoren meg, med beskjed om at sosialkontoret ikke godkjenner leiligheten…. Like etterpå ringer du som sosialsjef, og sier akkurat det samme. Hvis du ville meg vel, hadde du på et tidligere tidspunkt vært mer fleksibel hva husleien angår. Har leita desperat etter egnet bolig, men det har vært umulig å finne bolig i Oslo til den lave prisen du krever, forklarer jeg.

– Vi prøver faktisk å støtte deg, men av og til må vi sette grenser. Det er da konfliktnivået blir så høyt. Hadde du kommet med kontrakten til oss først, ville vi sagt at du måtte finne et annet sted å bo, fortsetter sosialsjef Elisabeth Lohne.

Hva er egentlig normal reaksjon på slik trakasserende saksbehandling og tjenesteforsømmelse som det sosialsjef Elisabeth Lohne begår her overfor en vergeløs, kronisk syk langtidsmottaker av sosialhjelp?

Hvorfor setter sosialsjefen grenser, i stedet for å hjelpe klienten?
For å provosere?
Hersketeknikk igjen: «vi forsøker å hjelpe deg». Skyld overføres til meg som klient: «men av og til må vi sette grenser»….
Sosialsjef Lohne bekrefter her at jeg ville fått avslag på leiekontrakten hvis den var blitt forelagt sosialkontoret….Kan det skyldes hevn fordi jeg har avslørt offentlig i debattinnlegg i avisene at min saksbehandler Ane Haugen Stabell kjøpte leiligheten som hun bidro til å tvangsutkaste meg fra?

Hvordan kan sosialsjef Elisabeth Lohne da påberope at sosialkontoret «støtter» klienten? 

Sosialsjef Elisabeth Lohnes kverulering bryter med sosionomenes yrkesetiske regelverk, som tilsier at lojalitet overfor bruker, den svakeste part, rangerer over den mot kolleger og arbeidsgiver.

Sosialtjenesteloven tillater sågar bruk av skjønn. Her mangelfullt utøvd, tatt i betraktning at det gjelder en uformuende ME-syk langtidsklient, som har vært uten bolig en hel uke.

– Men hvor skulle jeg bodd i mellomtiden da? Har allerede vært uten bolig en hel uke! Søkte sosialkontoret her om å få penger til å ta inn på hospits. Men nei, slikt tilbud fantes ikke lengre hevdet dere. Billig pensjonat, da? Neida, det gikk heller ikke, sa dere. Hvor skulle jeg bo da? spør jeg forundret.

– Jeg ser at du har det vondt…. Vi kan ikke tvinge deg til å gå på visninger, vi kan bare gi råd og veiledning. Du signerer en leiekontrakt uten å ha snakket med oss, og flytter inn. Det gjør dette vanskelig, forklarer sosialsjef Lohne.
(Sosialsjefen bekrefter å ha oppfattet klientens smerte…. Likevel fortsetter Elisabeth Lohne utmattende kverulering i timesvis, i stedet for å hjelpe meg.)

– Husleien er akkurat lik den du har godkjent i flere år nå, forklarer jeg desperat.

– Vi har gitt avslag. Derfor har vi dette møtet. Vi skal se om det er noe nytt i saken, om vi kan omgjøre avslaget. Etter at vi har hatt dette møtet nå, skal vi ha et vedtaksmøte, bekrefter sosialsjeft Elisabeth Lohne likegyldig.

(Dette oppleves som psykisk tortur og et overgrep overfor meg som langtidsmottaker av sosialhjelp etter ørten forskjellige mislykkede arbeidsmarkedstiltak. I stedet for å hjelpe meg med husleien, unnlater sosialsjef Lohne å konkludere….Hun øker heller min utrygghet og utmattelse. Som hevn fordi jeg har avslørt saksbehandler Ane StabellLohne haler avgjørelsen ut enda lengre i tid, med påfølgende tappende belastende utrygghet for meg, som uformuende langtidsklient. HiO fremla i 2006 og 2007 rapporter som konkluderte med at langtidsmottakere av sosialhjelp er sykere enn alle andre, og dør tidligere enn alle andre. Ikke særlig merkelig når klientene gjentatte ganger opplever tilsvarende kverulering som her. )

Min medhjelper bryter igjen inn i samtalen:
– Nå har vi diskutert dette med husleie i over en time, kan dere være snill å ta en avgjørelse nå, slik at klienten slipper mer press? Legeerklæringen som sosialkontoret har fått, tilsier jo at klienten behøver ro nå.

– Jeg har bestemt meg for at jeg likevel ikke vil fatte vedtak nå. Jeg vil bare høre på alle innsigelsene, så skal vi bestemme oss, bekrefter sosialsjef Lohne – inkonsekvent.

 – Du må da se at dette er en voldsom påkjenning for klienten? Dere har allerede fått flere legeerklæringer, tilføyer min medhjelper.

– Jada, det skjønner jeg. Det er ikke tvil om at det har vært veldig mye det siste året. Det synes vi også! svarer Elisabeth Lohne….

Igjen benytter sosialsjef Lohne hersketeknikk for å overføre skyld til meg som langtidsklient ved å si «Det synes vi også!» I Oslo kommune (Høyre/FrPbyråd) kverulerer sosialsjefene i stedet for å hjelpe klienten med husleien og annet. («Det skal være vanskelig å få sosialhjelp» uttalte FrP-byråd Listhaug på et seminar hos Kirkens Bymisjon i 2006...)

– Da vi ringte og sa til deg at vi ikke godkjenner leiligheten, da kontaktet du psykiatrisk beredskapsteam, fortalte du meg. Hvilket råd fikk du der? spør saksbehandler Sølvi Svoren, som tidligere hadde avlagt ‘hjemmebesøk’ i leiligheten som hennes kollega Ane Haugen Stabell hadde kjøpt, etter først å ha stoppet sosialhjelp til husleie, og så tvangsutkastet meg.

– De var inne i leiligheten, pratet med meg. Det siste han i beredskapsteamet sa var at jeg skulle kjempe for å få bo der, forklarer jeg.

– Psykiatrisk beredskapsteam? Nå? Var de inne i leiligheten din, nå? spør sosialsjef Lohne forbauset.

(Sosialsjefen Lohne som i samtalen har påstått at hun kjente klienten «ganske godt»…har tydeligvis likevel ikke satt seg inn i klientens sak.)

– Ja. De i beredskapsteamet syntes ikke husleien var urimelig, bekrefter jeg.

– Kan jeg ringe beredskapsteamet for å høre? spør sosialsjef Elisabeth Lohne.
(Sosialsjefen utviser mistillit til meg som klient,  ydmyker meg ved å ville kontrollere sannhetsgehalten i forklaringen min.)

 – Ja.

– Utrolig at de sier det! svarer sosialsjef Elisbeth Lohne, og slår nummeret til beredskapsteamet.

(Hvorfor er det «utrolig»?
Jeg, som overgrepsutsatt var tidligere blitt tvangsutkastet av leiligheten som saksbehandler Ane Stabell kjøpte rett etterpå. Sosialsjef Elisabeth Lohne plasserte meg etter utkastelsen på hospits sammen med seks utenlandske menn….en jøde, fem muslimer.
Psykiatrisk beredskapsteam i Oslo kommune består av fornuftige, helsefagutdannede personer, – de støttet meg som klient, – og ikke sosialtjenesten.  Det liker sosialsjef Elisabeth Lohne dårlig, som selv er uten helsefaglig kompetanse, og knapt evner forstå legeattesten sosialkontoret har fått fra legen min – som anbefaler ro
).

* * *

Fire måneder senere, etter et dødsfall i min nærmeste familie, og etter ytterligere en legeerklæring, hadde sosialsjef Elisabeth Lohne likevel enda ikke godkjent den nye leiekontrakten min. Tvert imot påla Lohne meg til å gå på enda flere utmattende visninger, med krav om å fremvise dokumentasjon på slike visninger overfor sosialkontoret Røa/Vestre Aker….Som hevn og gjengjeldelse, fordi jeg hadde avslørt og varslet om saksbehandler Ane Stabell? Som kjøpte leiligheten jeg hadde blitt tvangsutkastet fra. 

Sosialsjef Lohne hadde etter fire måneder heller ikke videresendt mine klager til Fylkesmannen, på saksbehandlingen ved Vestre Aker sosialkontor…

I desperasjon henvendte jeg meg med skriftlig klage både til Byrådsavdelingen for helse og sosiale saker i Oslo (FrP ved Sylvi Listhaug), og til Sivilombudsmannen. Men disse svarte at de var feil klageinstans…

Jeg måtte kontakte advokat for i det hele tatt å bli hørt av sosialtjenesten Røa/ Vestre Aker…

Et år senere, da jeg våren 2005 via fri rettshjelp fikk bistand fra advokat Christian Kramer til å vurdere saken, hadde sosialsjef Elisabeth Lohne fremdeles ikke gjort noe med det betenkelige forholdet at en av hennes ansatte, saksbehandler Ane Haugen Stabell, i 2003 hadde kjøpt leiligheten som tidligere var mitt, altså sosialklientens hjem.

Saken fortsetter her: «Kommunerevisjonen i Oslo i arbeide ved sosialkontoret Vestre Aker«:
https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/05/26/kommunerevisjonen-i-oslo-i-arbeide/

Lytt til spesialist i ME, dr. Oddvar Brubakks vitnemål om genitalherpes som utløser av nevrologisk uførelidelse ME/G93.3/A04/postviralt utmattelsessyndrom: https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/09/05/me-spesialist-dr-brubakk-vitner-i-forstating-lagmannsrett/

Og bakom synger min saksbehandler i NAV Trygd, Inger Elisabeth Dege… Bosatt i Vestre Aker, bare noen steinkast fra sosialkontoret. På tidspunktet for ovennevnte møte med sosialsjef Elisabeth Lohne hadde jeg allerede vært i møte ved trygdekontoret med saksbehandler Inger Lise Dege -da Røa trygdekontor befant seg midlertidig på Vinderen…Ikke ante jeg på dette tidspunktet at juristen Inger Lise Dege var barndomsvenninne av voldtektsmannen/skadevoldsmillionæren jeg i 2006 gikk til erstatningssak mot, etter at Ullevål Universitetssykehus diagnostiserte meg med uførelidelsen ME/G93.3/A04..utløst av infeksjon genitalherpes.

Heller ikke visste jeg da at advokat Jan Tormod Dege i advokatfirmaet Brækhus Dege, som representerte voldtektsmannen,  var  e k s m a n n e n til Inger Lise Dege, som hun har flere (nå voksne) barn med.
Resymé saksbehandler Inger Lise Dege i NAV Trygd
https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/08/12/resyme-saksbehandler-inger-lise-dege-i-nav-trygd/

Research alle jurister og saksbehandlere!

Her året etter i 2006: sosialsjef Torill Sagen ved Ullern sosialkontor – med tilsvarende sosialsjefstyranni, også som gjengjeldelse og hevn etter min varsling om Ane Haugen Stabell? : https://livserinehelgesen.wordpress.com/2015/01/16/nodhjelpsbehandling-ved-sosialsjef-toril-sagen/

 

Fortsetter.

Lydfil.

Advertisements

5 thoughts on “Gjengjeldelse etter varsling -hevn fra sosialsjef Elisabeth Lohne i Vestre Aker

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s